Litt om historien

Ved munningen av Glomma, Norges lengste elv, ble Fredrikstad grunnlagt av Fredrik II i 1567. Festningsbyen, fra 1663 - Gamlebyen - står helt inntakt og er med sine rennesansekvartaler og kuppelstensbrolegning, vollgraver, vindebro og utfallsporter Nordens eneste bevarte festningsby. I Gamlebyen går tiden i langsomt tempo. Parker bilen - ta en spasertur på vollene (jangle på vollane) og besøk bydelens forretninger.

Gamlebyen – Fredrikstads fremste stolthet og varemerke – ble reist av sarpinger! Det skjedde i 1567, etter at svenske tropper hadde herjet og brent Hellig Olavs gamle by ved Sarpsfossen lenger opp i Glomma. Kongen i København, Frederik II, ga de arme sarpingene lov til å flytte nærmere elvemunningen, der de kunne hente levebrød både fra sjøen og markene omkring. Den nye byen ble oppkalt etter kongen, og ble den første by i Norge som fikk navn etter en person.

På 1600-tallet var svenskeplagen igjen stor. Kongen besluttet derfor at Fredrikstad skulle gjøres om til en festningsby. Byggingen tok til i 1663, ledet av Willem Coucheron. Et anlegg etter gammelnederlandsk mønster vokste fram, med vanngraver og jordvoller formet i bastioner – tre hele mot landsiden og to halve mot elva, besatt med opptil 200 kanoner. Vannstanden i gravene var tre meter høyere enn i elva, og såkalte ”bjørner” dannet demning mot elveløpet. Tre festningsporter førte ut mot elvebredden mens en vollport førte ut mot vindebroa på landsiden.

Anlegget besto også av Kongsten Fort i øst, forposten Isegran på Kråkerøy der elva deler seg i to, Cicignon fort på vestsiden av elva og Akerøy lenger ute. Senere kom Huth fort og Slevik skanse til (hhv. 1788-91 og 1808). Et avskrekkende bolverk, som lenge fikk svenskene til å besinne seg.

Så skulle vel livet innenfor festningens trygge murer by på lutter fred og idyll? Langt ifra! Heftige feider pågikk mellom de militære og byens borgere. Egentlig hadde de svært motsatte interesser. Å huse og brødfø festningssoldatene var byboernes sure plikt. De lot grisene sine beite på vollene og tråkke dem i stykker, noe som fikk en egenmektig kommandant til å gå av skaftet, og føre ren krig mot de arme dyrene. Folk flest brøt også kommandantens forbud mot å bygge trehus – de hadde rett og slett ikke råd til å bygge i stein.

Den tette trebebyggelsen ble stadig herjet av brann, og hele kvartaler ble lagt øde. Derfor står det i dag ingen bygning igjen fra byens første hundreår. Livet i festningsbyen bød likevel på privilegier, som retten til å drive handel

For enkelte gjeldsslaver var siste utvei å bosette seg bak festningsmurene. Her fikk de asyl, og kunne dermed unnslippe kreditorene. Den som kom på kant med øvrigheten, var ille ute. Gapestokk og galge, spissrotgang og rent slaveri var vanlige straffemetoder. De mange festningslavene ble en del av bybildet, der de slepte fotlenkene med seg ut gjennom vollporten for å trelle på byens marker, for byens borgere såvel som de militære.

Det gamle Slaveriet ble bygd for 27 fanger rundt 1730. Men det ble stadig utvidet, og i 1840 satt det 320 arme sjeler her. Festningen ble også brukt som angrepsbase. Selveste Tordenskiold opprettet på 1700-tallet sin flåtestasjon ved Isegran, og herfra både terget og tersket han erkefienden mer enn en gang. I 1814 tok svenskene likevel det siste stikk. Overraskende lett erobret de Kråkerøy og Isegran, og kunne sende kasteskyts over festningsvollene. Det var klart at byen snart ville bli smadret og brent. Kommandant Hals tok da en historisk beslutning: Han valgte å kapitulere. I mangel av et hvitt flagg ble et brudeslør heist til værs på Prins Georgs bastion.

Dermed ble byen spart – hurra!

Gamlebyen er derfor ennå i dag Nordens best bevarte festningsby. Vaterland ligger opp til festningens søndre vollgrav, og vokste i sin tid fram som en liten forstad. Vaterland var ikke underlagt de strenge reguleringskravene som hersket innenfor by-murene, men folk her hadde heller ikke de samme privilegiene. De små trehusene ble bygd av sjøfolk, fiskere, høkere og håndverkere. I dag er Vaterland blitt et svært populært boligområde, med pittoreske og vel restaurerte hus. (gjengitt med tillatelse av Fredrikstad Kommune)